Artikler: Styreforeningen

Disse nøkkeltallene må du ha kontroll på som styremedlem

Skrevet av Karl Ibsen | 31. mars 2022

Å løpende vurdere selskapets økonomi er en av styrets viktigste oppgaver. Nøkkeltall er viktige indikatorer som raskt gir deg et overblikk over utviklingen. De kan fort bli din beste venn i styre og ledelse.

Styret har ansvar for å påse at det er forsvarlig egenkapital og likviditet i bedriften. Dette bør du ha på agendaen i alle styremøter, og som styremedlem bør du vite hva du skal se etter, både av faresignaler og godværstegn. Da er nøkkeltall fine å ha.

I denne artikkelen ser vi nærmere på hvilke nøkkeltall du må kunne, hvordan du bruker dem og hva de kan fortelle deg om bedriftens økonomiske tilstand.

 

Styrets handleplikt

I det du takker ja til et styreverv, påtar du deg et ansvar for handleplikt. Du (og styret) har en plikt til å agere i det du blir oppmerksom på at ting ikke går som de helst skal. Som styremedlem kan du bli personlig erstatningsansvarlig for dine handlinger, også ved unnlatelse av å handle.

Det er her nøkkeltallene kommer inn: Vet du hva de forteller deg – og har dere definert hva dere trenger og vil vite, så vil nøkkeltall raskt gi en oversikt over den økonomiske helsetilstanden i bedriften. Det er da nøkkeltallene kan vise seg å bli din beste venn i det som for noen oppleves som et kaos av økonomiske begreper.

Det er kanskje derfor vi ser at nøkkeltallstyring og nøkkeltallsmålinger inntar stadig mer av ledermøtene og styrerommene. Hvert styre må selv definere hvilke områder som er viktige for dem og lage kriterier for når nøkkeltallene er gode og dårlige.

Nøkkeltallene gir deg konkret og uvurderlig innsikt på status på ulike områder i selskapet. De er også gunstige for å sammenligne bedrifter som ligner på hverandre, blant annet for å sjekke hvor konkurransedyktig virksomheten er i egen bransje. Og de kan brukes når styret skal vurdere oppkjøpskandidater, konkurrenter eller samarbeidspartnere.

 

Se nøkkeltall i sammenheng

Legg deg gjerne bak øret at noen nøkkeltall er veldig bransjespesifikke. Det betyr at de fint kan brukes til sammenligning innad i en bransje, men ofte ikke på tvers av bransjer. 

Nøkkeltall gir også et forenklet bilde, og de kan være direkte misvisende i enkelte sammenhenger. Det gjelder for eksempel når det kommer til sesongsvingninger, og ulike typer finansieringsstruktur. Du må derfor lære deg å se nøkkeltallene i sammenheng.

Det vil variere fra bedrift til bedrift hvilke nøkkeltall som er viktigst å holde et våkent øye med. Er dere i dagligvarebransjen er kanskje omløpshastigheten på kritiske varer en av de viktigste. Selger dere mobiltelefoner er kanskje nøkkeltallet for varebeholdning per produkt vesentlig – det er ikke lett å selge et lager med mobiler fra 2020. Har dere fått betydelig slitasje på økonomien gjennom pandemien er kanskje nøkkeltallene for soliditet, likviditet og egenkapitalandel helt vesentlige. Blir det kritisk nok må vurderingen gjøres så ofte som fra uke til uke. 

Husk at det er opp til styret å vurdere hvilke nøkkeltall dere skal følge tett og ha kontroll på.

 

Fire kategorier nøkkeltall

For enkelhets skyld deler vi nøkkeltallene inn i fire ulike kategorier:

Lønnsomhet – sier noe om bedriftens evne til å tjene penger

Finansiering – sier noe om bedriftens evne til å håndtere lån (?)

Likviditet – sier noe om bedriftens evne til å betale sine regninger

Soliditet – sier noe om bedriftens evne til å håndtere tap

 

Lønnsomhet

For å måle lønnsomhet ser vi ofte på rentabiliteter. Dette er nøkkeltall som viser den avkastningen bedriften får på kapitalen sin.

Totalkapitalrentabiliteten sier noe om bedriftens lønnsomhet og viser hvilke avkastninger virksomheten får for sine eiendeler. Denne bør tilsvare markedsrente + 2-3 prosent risikopremie.

Egenkapitalrentabilitet er et uttrykk for hvor stor avkastning vi har hatt på egenkapitalen, og bør være minst lik den renten man kan oppnå i banken.

Andre nøkkeltall som er viktige for lønnsomheten kan være:

  • Dekningsgrad
  • Bruttofortjeneste
  • Kapitalens omløpshastighet
  • Driftsmargin

 

Finansiering

Bedriftens finansielle struktur og hva som er årsakene til endringer (positive og negative) i bedriftens finansiering er det viktig å ha oversikt over for styret.

Egenkapitalandelen måles i prosent og viser hvor stor del av foretaket som er finansiert med egenkapital. Dette tallet er et uttrykk for hvor stor del av eiendelene som er finansiert med egenkapital, og dermed hvor mye av eiendelene som kan gå tapt før kreditorenes fordringer kommer i fare. Vi pleier å si at 10-20 i egenkapitalprosent er godt etter norske forhold. En høy egenkapitalprosent styrker bedriftens muligheter til å frigjøre midler gjennom salg av eiendeler, og gir mulighet for å stille større sikkerhet ved lån.

Gjeldsgrad viser summen av kortsiktig og langsiktig gjeld sett i forhold til egenkapitalen. Gjeldsgraden er et uttrykk for i hvilken grad en virksomhet er rustet til å tåle tap før det går utover forpliktelsene til långivere. Ved en høy gjeldsgrad vil kontantstrømmen måtte betjene store, faste utgifter til renter og avdrag. En gjeldsgrad på 2 betyr at per krone egenkapital er det to kroner i gjeld. Gjelden utgjør med andre ord det dobbelte av egenkapitalen. Vi pleier å si at en gjeldsgrad fra 1 til 3 er meget bra. Det er sjelden at gjeldsgraden er mellom 0 og 1, men hvis så er tilfelle er selskapet på analysetidspunktet meget solid.

Kontantstrøm er et sentralt begrep i finansieringsanalysen til en bedrift. Analysen viser hvilken kapital bedriften har skaffet seg, og hvordan denne er benyttet. Kontantstrømmen viser bedriftens tilgang på likvider i perioden, og en beregning av kontantstrømmen i kommende perioder er viktig fordi den kan varsle om eventuelle likviditetskriser i bedriften. 

Resultatgraden angir hvor stor del av hver salgskrone som blir igjen til dekning av renter og overskudd, altså fortjenesten per krone som omsettes. Resultatgraden er sterkt avhengig av om bedriften er i en kapitalintensiv bransje eller ikke.

 

Likviditet

Likviditet betyr betalingsevne og er et økonomisk uttrykk for evnen til å kjøpe. Å ha god likviditet betyr at dere har nok midler til å kjøpe nytt utstyr, betale ansatte, betale faste regninger og uforutsette utgifter. Likviditetssituasjonen i bedriften sier altså noe om i hvilken grad bedriften evner å gjøre opp for seg. Ser du endringer i tallene her, må du finne årsakene til hvorfor de har bedret eller forverret seg.

Svakheten med disse nøkkeltallene er at bindingstiden og omløpshastigheten for de ulike eiendels- og gjeldspostene ikke reflekteres. Det er lett å vise at en bedrift kan ha lav likviditetsgrad, men god likviditet. Vi kan derfor ikke si noe generelt om ønskelig nivå på likviditetsgradbrøken. Vi vet imidlertid at for mange konkursbedrifter er dette et av de nøkkeltallene som forverrer seg i tiden før konkurs.

Likviditetsgraden (LG) viser til bedriftens evne til å gjøre opp for seg, altså betale regninger og gjøre innkjøp. Likviditetsgraden gjenspeiler forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, og vi har fire ulike typer – men hovedsakelig bruker vi LG1 og LG2. Likviditetsgrad 1 bør være større enn 1,5 og likviditetsgrad 2 bør være større enn 1.

Likviditetsreserven beskriver hvor mye likvide midler du har tilgjengelig i forhold til salgsinntektene.

Arbeidskapital er et begrep som ofte blir brukt i sammenheng med likviditet. Det er det du sitter igjen med når alle regninger er betalt, som du kan bruke til kjøp og investeringer som får bedriften din til å vokse.

 

Soliditetsanalysen

Soliditet er i økonomi et uttrykk for en bedrifts evne til å tåle tap, og handler mye om å se ulike nøkkeltall i sammenheng. Kjennetegn på god soliditet er høy egenkapitalprosent, god inntjening, god rentabilitet, god finansieringsstruktur og god likviditet. 

Det viktigste tallet for soliditetsanalysen er egenkapitalprosenten, men i tillegg til egenkapitalprosent må du også se på gjeldsgraden. Jo høyere disse tallene er, desto bedre evne har bedriften til å tåle motgang og tap. God soliditet vil også gjøre det lettere å få på plass lån og eventuell annen finansiering ved behov.

Det er verdt å merke seg at en solid bedrift kan ha god soliditet, men likevel komme i store vanskeligheter på grunn av dårlig likviditet (altså manglende betalingsevne).