I en kort artikkel på utdanningsnytt.no (publisert 30.4.2018), skrev barnehagelærerstudent Bendik G. Johnsen en fornøyelig artikkel om at vi har mye å lære av barna.
Johnsen lot seg fascinere av barns evne til å være tilstede i øyeblikket, til å spre glede og til å leke og bruke fantasi. Han ble imponert over deres nysgjerrighet og evne til å se muligheter i flere situasjoner enn han selv ville klart. Etter tre år som student og assistent i barnehage, innså han at han hadde lært mye av barna, blant annet:
- Av hvordan de møter omgivelsene; de er nysgjerrige, men dømmer ingen.
- At barn påvirker på en måte som frem det beste i oss voksne, gjennom blant annet å stille spørsmål som vi voksne ikke ville stilt.
Hvorfor det? Hvorfor det da?
Jeg tror alle som har hatt gleden av å oppdra barn kan dele Bendik G. Johnsens fascinasjon over deres evne til å stille spørsmål. Tilsvarende tror jeg også de fleste av oss har kjent på irritasjonen over både mengden spørsmål og spørsmålenes karakter.
Paul Harris, psykolog ved Harvard, har funnet ut at et barn, i perioden fra de blir 2 år til de fyller 5 år, stiller hele 40 000 spørsmål. Interessant nok fant han også ut og at svært mange av spørsmålene ikke blir stilt for å få foreldrenes oppmerksomhet, som en kanskje skulle tro, men snarere for å lære og utvikle sin egen virkelighet.
Også Rudyard Kipling var fascinert av spørreordenes betydning, og hevdet: «Jeg har seks ærlige tjenestemenn. De har lært meg alt jeg vet. Deres navn er Hva, Hvorfor, Når, Hvor, Hvordan og Hvem».
I forhandlinger, som i så mange andre situasjoner er vi avhengige av å forstå for å kunne oppnå de resultatene vi ønsker. Blant annet i arbeidet med risikovurderinger og analyser; innen samfunnssikkerhet, i kvalitetsarbeidet på arbeidsplassen eller i forbindelse med styrets vurderinger av interessenter. For å virkelig forstå må vi finne «rot-årsaken» til en problemstilling, og da må «hvorfor?» gjentas helt til vi har kommet til bunns i saken, akkurat slik som barna gjør.
I forhandlinger er det essensielt at vi får god nok oversikt over hvilke rammer, behov og forventninger som finnes hos både oss selv og motpart:
- Hvorfor skal vi egentlig forhandle med dem?
- Hvorfor er dere det beste alternativet for oss?
- Hvorfor velge oss?
- Hvorfor kan et samarbeid oss imellom, gi maksimal effekt for begge parter?
- Hvorfor er det viktig for dere?
Bli med på kurs
– Hvorfor skal jeg delta på kurset «Forhandlingsteknikk i praksis»?
- For å bli en bedre forhandler!
– Hvorfor bør jeg bli en bedre forhandler?
- Det vet du nok best selv, men de som har gått på kurset er svært godt fornøyd.
Styreforeningen har over tid hatt stor suksess med kurset «Forhandlingsteknikk i praksis». Gjennom lett forståelige forberedelsesmodeller, gjennomprøvd metodikk og litt øving, kan de aller fleste av oss lykkes langt bedre med våre forhandlinger.
Les mer om kurset her.
